«God kveld, kjære seere.» Under den legendariske hetebølgen i 1976, for nå femti år siden, visste vår mest kjente værmelder til slutt ikke lenger hva han skulle skrive. Sytten dager på rad med over tretti grader, og i værmeldingen for avisen nøyde han seg til slutt med fire ord: «Været forblir uforandret.» Med den samme nøkternheten så han på jetstrømmen, som etter hans mening bestemte hele det vesteuropeiske været, og han forklarte det mest kompliserte fenomenet som om det var logikken selv.

Denne uken nærmer kvikksølvet seg igjen, og dagsrekordene fra 1976 er i ferd med å falle. I mange omsorgssentre, offentlige bygninger og kontorer utspiller det samme scenariet seg nå: kjølemaskinene går for fullt, folk på sørsiden klager over at det ikke lar seg kjøle ned, og forbruket topper seg på det dyreste tidspunktet av døgnet. Den første tanken er da at det er for lite kjølekapasitet. Forståelig, men sjelden den riktige forklaringen. Kapasiteten er vanligvis ikke for liten. Styringen er det derimot.

Kjølig eller komfortabelt?

Komfort er for øvrig mer enn et tall på termostaten. Ved høye temperaturer spiller også luftfuktigheten en stor rolle. Et rom på 24 grader føles klamt hvis fuktigheten er for høy, og folk ber da om enda mer kjøling mens det egentlige problemet ligger et annet sted. Den som kun styrer etter temperatur, går glipp av halvparten av historien.

Hver for seg

I store bygninger er teknologien som regel allerede installert: utvendig solskjerming, ventilasjon med varmegjenvinning, kjøling, og noen ganger vinduer som kan åpnes automatisk. Problemet er at hvert system fungerer uavhengig av de andre. Solskjermingen styres av et fast klokkeslett og lukkes for sent, slik at varmen allerede er inne før noe skjer. Ventilasjonen slipper inn varm luft om dagen, mens den kjølige nattluften forblir ubenyttet. Og kjølingen må kompensere for en belastning som ikke burde vært der. Tre systemer som motarbeider hverandre, og De betaler dobbelt: i form av redusert komfort og på fakturaen.

Først avvise, så kjøle

Logikken er likevel enkel. Først må varmen holdes ute. Deretter må varmen som allerede er inne, føres bort. Og først etter det kan man kjøle mekanisk. De fleste bygninger hopper over de to første trinnene og begynner rett på det dyreste.

Det er her gevinsten ligger. Fixsus har i mange år bygget åpne byggautomasjonssystemer for denne typen bygninger. Med TIBA3 samler De Deres eksisterende installasjoner under én styring, uten å bytte ut noe. De beholder det som er der, og kobler det sammen. Solskjermingen lukkes per fasade før varmen slipper inn. Nattkjølingen kjøler ned bygningsmassen med uteluft så snart denne synker under innetemperaturen om natten, slik at De starter dagen med en kjølig bygning. Og på en tropenatt som kommende torsdag, når det forblir 25 grader ute og ingen værmelder kan love Dem avkjøling, aktiverer ikke systemet nattkjølingen, da det ville ført til at De trakk inn varm luft i stedet for kjølig. Systemet vurderer dette selv basert på de målte temperaturene. Kjølingen reguleres per sone etter faktisk temperatur, fuktighet og tilstedeværelse, slik at en tom fløy ikke krever kjøling. Og kjølemaskinen kobles først inn når resten ikke er tilstrekkelig.

Først måle, så styre

Denne reguleringen er bare så god som det De måler. Derfor plasserer De sensorer i selve rommene, ikke bare i teknisk rom eller i korridoren. En sensor per sone måler temperatur, fuktighet og tilstedeværelse, og justerer der det virkelig betyr noe: på beboerens rom, på kontoret, i møterommet. Slik regulerer De etter hva folk føler, ikke etter et gjennomsnitt som ikke stemmer noen steder.

Fordi alt samles i ett system, ser De også hva som skjer. Hvilke soner som forblir varme eller fuktige, hvor kjølingen starter for tidlig, eller om et tiltak har effekt. Ingen gjetting, men en installasjon som De kan justere målrettet. I et omsorgssenter med sårbare beboere eller i et fullt kontor utgjør det forskjellen.

Resultatet: et bedre inneklima, færre klager og en lavere toppbelastning på de varmeste dagene. På en installasjon som i stor grad allerede var på plass.

Hetebølgen som en ærlig test

En hetebølge er en ærlig test. Det er ikke teknologien som utgjør forskjellen, men styringen. Vi snakker derfor ikke om smarte bygninger, men om teknologier som samarbeider smart. Det er det Fixsus står for.

Været kan vi ikke stoppe. Men som værmelderen visste den gangen: selv om et tørt tema som været er det mye å fortelle. Om en godt styrt bygning er det heldigvis enda mer. «God kveld, kjære seere, og hold dere kjølige.»